Dagene flyr.

Nå er Hedvig allerede nesen en uke gammel, og det har vært en uke preget av ”hennes første” besøk, bad(bildet), bleieskift, natt hjemme, trilletur, grilling i hagen og mye mer.
Hun er sulten hver andre time – man kan nesten stille klokken etter henne. Hun er stort sett snill – hun knirker i noen minutter før hun skriker som for å si ifra at hun vil noe, så det har vært mindre skrik enn fryktet.
Ellers så går dagene fort, selv om vi ikke gjør så mye.. vi skifter bleier og Hedvig spiser. Bildet viser at det ikke er fult.
Dessverre har vi ikke rukket å oppdatere bloggen - det har nok noe med at fokus ikke er på internettet for øyeblikket, men også at til vår skuffelse, har ikke Hedvig lært å skrive enda. Vi hadde tenkt at hun skulle ta over både innholdsleveranse og redaktør ansvar innen nå.
Som sagt har det vært en del besøk her og det er jo veldig hyggelig. Alle sier at hun er veldig vakker, og at hun ligner veldig på faren.
I dag har vi vært på helsestasjonen og fått bekreftet av helsesøster at alt står bra til, og at hun er veldig vakker.
Christian og Heidi med stjerna.

Hedvig Oline!

Onsdag kveld, så lenge ut til å være nok en kveld hvor vi bare ventet på storken. Trodde jeg. Så vi gikk og la oss, til omtrent vanlig tid. Så mellom klokken halv tre og tre blir jeg vekket av en stemme som sier ”vannet har gått” som betyr panikk hos far. Men i og med at riene ikke har startet, trenger vi ikke dra på sykehuset før neste formiddag får vi vite av stemmen i telefonen. Med en noe lavere puls, forsøker far igjen å sove. Noe han gjør, helt til ca halv fire – hvor han brått blir vekket med beskjeden – ”nå tror jeg vi skal dra til Fredrikstad, men det haster ikke”.
Så vi ankommer sykehuset ca halv fem, og blir behørig registrert og tildelt ett rom. Far drikker kaffe, og mor har rier. Vi spør om lov, og jordmor sier at hun kan får sitte en stund i badekaret (for dere andre gutter; å sitte i et badekar med varmt vann, løser opp muskler etc, noe som gjør at det fungerer som en naturlig bedøvelse og senker smertene under rier og veer). Så vi tar ett bilde av magen - greit å ha det på sitt største - og mens mor fremdeles kan stå oppreist.


Dette blir tatt 06.18. Mor skal bare tisse litt før hun setter seg i karet. Etter to minutter høres det en stemme fra badet som roper ”Anders; hent noen”, noe far gjør. Det viser seg at fødselen er i gang. Far og jordmor får mor opp på sengen og 06.35 er Hedvig Oline født. Det skal sies at det var litt hektisk på Barsel avdelingen akkurat denne timen – alle de 5 som ble født på Fredrikstad sykehus den 10., ankom før kl 09.00 og av dem ble 4 født mellom 06.15 og 06.45.
Fødselen gikk veldig raskt og Mor var veldig flink. Den lille engelen gjør alt hun skal og har en eksemplarisk oppførsel.
Far brukte formiddagen til å sende tekstmeldinger og å hente storesøster, som ble første besøk på rommet. Det må sies at alt tok noe lengre tid en det pleier, fordi far har i det siste døgnet vært plaget av noe svette øyne.
Kl 14 i dag(den 11.) ble vi dimittert, og ble servert middag hos Besse og Nannhild, sammen med Tanne og Bjørn, Tante Astrid og Bestemor og Bestefar.
Nå er vi i full gang det med første kveldstellet hjemme, før Hedvig skal prøve sin egen seng for første gang.

Stygge blikk fra naboene.

Mor har begynt å iverksette diverse ”kjerringtriks” for å lokke Lille-Anders ut av sin lune hule. Så når far satt i den nylakkerte stolen, ganske så avslappet og lesende i en bok, drev Mor med diverse hagearbeid, gressklipping og andre tunge løft. Dette ble selvfølgelig betimelig diskutert av naboene – og hvilke prøvelser far utsetter sin gravide kjæreste for, han burde i hvert fall hjelpe til. Gruer meg nå litt til i ettermiddag, da skal mor få rydde i garasjen, og det er en del vinterdekk som må flyttes på ;)
Ellers er det vel kanske klart at klimaeffektene påvirker oss alle, og spesielt storker. Har aldri hørt om stork som har brukt sååååååå lang tid noen gang..

Mens vi venter på storken.

Nok en forholdsvis begivenhetsløs uke. Eller det skjer jo ting hele tiden, men ikke det vi venter på. Nå som sommerferien virkelig har slått inn, er preget av å bo i en tegneseriegate enda sterkere. På tirsdag så malte far deler av altangelenderet, men mor passet på og gutta hoppet i hagen. Barn leker overalt og folk driver med ”ting” det er bare å slå opp i ett hvilket som helst Donald blad, og du vil se et bilde av gaten vår – hunder og katter, folk som bærer en sofa – folk med barnevogn, gamle damer med hatt ganske festlig egentlig. Dette blir jo også understreket av at mens vi holder på med malingen, stopper en nabo og lurer på om det er vår kanin som hopper ned i barnehagen – en helt hverdagslig foreteelse. I den siste måneden eller så har Far vært ganske fornøyd med at han ikke har hatt den største magen i familien, et poeng Mor ikke har sett nødvendigheten av å kringkaste for mye. Av en eller annen grunn ble temaet tatt opp mens vi satt i nærheten av ett målebånd – og nå skulle det gjøres offisielt. Til Fars store overraskelse, var det KUN 4cm som skilte deltagerne. Med andre ord så har nok far hatt tittelen helt til de siste dagene - om ikke timene iom at man formelig kan se at Mor vokser.
Videoen viser sprelle som er på besøk hos Anoushka og Peter for å øve seg til Kaninhopp konkurransen som ble avholdt i forrige uke. Sprelle er han som kommer inn fra venstre mot slutten